Velkommen til Beyza’s blogg!

-Arkitektur og plakatkunst

På slutten av 1800-tallet kom Jugendstilen som en reaksjon på historismen. Arkitektene var etter hvert lei av å kopiere gamle bygninger og å følge fotsporene til gamle mestere. De følte tiden var moden for å bryte opp med det gamle og skape bygninger tilpasset det 20. århundret. I Tyskland fikk stilen navnet “Jugend” (= ungdom), i Belgia og Frankrike blir den hetende “Art Nouveau” (= ny kunst). I forhold til historismen representerer jugendstilen en dreining mot saklighet, enkelhet og naturlighet. Med helt motsatt mål hadde historismen tidligere reagert overfor klassisismen. Stilen var igjen på vei fra et ytterpunkt mot et annet, nemlig funksjonalismen.

Vitenskapen og teknikken gjorde voldsomme fremskritt fram mot overgangen til 1900-tallet. Befolkningen i Europa fordoblet seg mellom 1870 og 1914, og de store byene var i sterk vekst. Storbritannia var tidligst ute med industrialisering av samfunnet, og var en økonomisk supermakt. Rundt 1890 dukket det opp en ‘Arts and Craft’-bevegelse i England som produserte ornamenter og grafikk med myke, krumme og bølgende former. I dette miljøet var det spesielt kunsthåndverkeren W. Morris som tok initiativ til bevaring av de håndtverkstradisjonene som var i ferd med å dø ut under den fremskridende industrialiseringen. Stilen finner fort tilhengere og sprer seg til store deler av Europa hos bl.a. håndverkere som produserer møbler, stoff og tapeter.

Det var likevel ikke i England den nye kunstnerstilen skulle sette sitt sterkeste preg, men over store deler av det europeiske kontinentet. Det var i Brüssel i Belgia Art Nouveau-stilen oppstod som arkitektonisk stilretning. I Norge er det nok riktigst å bruke navnet Jugendstil siden det var den tyske stilretningen som gjorde seg mest gjeldende i Norge, siden en stor del norske arkitekter og kunstnere tok sin utdannelse i Tyskland.

Jugendstilen bygger på ideen om  helhetlig kunstverk. Det betyr at alt fra arkitekturen til den minste detalj i inventaret skal danne en helhet. Arkitekten tegnet ikke bare selve bygningen, men alt av interiørdekor, møbler og inventar. Jugenstil består bl.a. av myke former, bygningsintegrerte ornamenter og store åpne rom; stilen var var et forsøk på å tilpasse bygninger til mennesklige behov. Det rike innholdet av kunst i arkitekturen og inventaret skulle skape et stimulerende miljø for beboeren.

Jugenstilen henvendte seg til håndverktradisjonene, mens det etter hvert dukket opp flere nye byggematerialer som glass og jern – seinere stål og betong – og nye produksjonmetoder. De nye materialene skapte nye stilarter. Jugendstilen ble etter hvert avfeid av mange arkitekter som for omstendlig med for mye utsmykning. Jugendarkitekturen var ofte for kostbar med sine kunstneriske utforminger av krevende håndverksarbeid, og ble derfor aldri en folkelig stil i Europas sterkt voksende byer med stort behov for nye boliger. Til slutt var det utbruddet av 1. verdenskrig og dens harde realiteter som satte en endelig stopper for den kunstneriske Jugendstilen over hele Europa.

Etter Jugendstileperioden var det etter hvert “modernismen” som tok over. Noen elementer fra Jugendstilen ble videreført i “ekspresjonismen”, men utviklingen gikk mot en mer minimalistisk tilnærming. Denne utviklingen kan sees i lys av den sterke befolkningsveksten og det store behovet for boliger, samtidig som eiendomutviklere ikke hadde råd til kostbare ornamenter og annen kunst som ikke gav avkastning i høyere husleieinntekter. Arkitektene ønsket også bygninger med et nytt formspråk som var ribbet for maleriske, assosiative og historiserende tendenser – funksjonalismen var født.

Plakatkunst

Utenfor arkitektur, var det plakatkunsten som uttrykte art nouveau stilen, og plakater var derfor veldig utbredt. Flere og flere kunstnere var overbevist om at et bilde kunne gjøre sterkere inntrykk hvis formen for detaljer ble dristig forenklet. Etter hvert begynte de å forsterke fargene og se bort fra inntrtykket av dybde, og det var vanlig å fremkalle inntrykket av lys og farge over lerretet som om det var et billedvev. De fleste kunstnere på denne tiden unngikk å understreke perspektiv og dybde for å kunne bevare det fargerike mønsteret. På denne måten fikk de en plakataktig klarhet.

Like før århundreskiftet benyttet en begavet etterfølger av Degas, Henri de Toulouse-Lautrec(1864-1901), seg av de samme virkemidlene i den nye plakatkunsten. Utviklingen av slike effekter kom like mye illustrasjonskunsten til gode. En annen kjent person innefor art nouveau, er  den unge begavelsen Audrey Beardsley (1872-1898) som straks ble berømt over hele Europa for sine svært raffinerte svart hvitt illustrasjoner.

Det var ordet ”dekorativ” som gikk igjen i lovprisningene i denne Art-Nouveau perioden. Lenge før vi kan se hva malerne og trykkerne skulle forestille, var det om å gjøre å at de gav øyet et behagelig mønster å se på. Langsomt, men sikkert la denne dekorative stilen grunnen for en ny holdning til kunsten. Motivet eller en rørende historie var ikke så viktig lenger, forutsatt at maleriet eller plakaten gav et behagelig inntrykk. Likevel var det en voksende følelse hos en del kunstnere av at i all denne streben, hadde kunsten mistet noe- noe som de desperat forsøkte å finne igjen.

 

Eget Arbeid

I fjord vår fikk vi en oppgave om å lage et oppslag som var preget av en tidsepoke innenfor uttrykshistorie. Da valgte jeg Art nouveau/Jugend, og produktet mitt består av an forside og et oppslag hvor jeg viser at jeg behersker stilformen. Når jeg utførte oppgaven, brukte jeg naturen som inspirasjonskilde. Men det var også veldig vanlig å bruke kvinner i grafiske plakater i denne perioden. Derfor består forsiden av en kvinne som ser seg på speilet. Hun er veldig selvsikker og ”motebevisst” i og med at Coco Chanel gjorde sitt gjennombrudd på ca 1920 tallet. Jeg har valgt å bruke nøytrale farger, og i dette tilfellet var det grønt som gjaldt. Fotografiet mitt, er bilde av en ramme som jeg i etterkant behandlet i photoshop. Det var denne rammen som fikk tankegangen min videre når det gjelder å utforme forsiden. Oppslaget mitt består av blomster på høyre side. Jeg valgte å spille på det samme, slik at helhetsintrykket ikke ble feil. 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kilder:

http://www.museumsnett.no/karmsundfolkemuseum/banr/tf_bst_jugend_1.htm

http://www.bjornulf.no/bygningen/jugend/

http://no.wikipedia.org/wiki/Art_nouveau

http://www.artemisia.no/arc/nouveau/

http://www.jugendstilsenteret.no/

 

Hei jeg heter Beyza og går nå på Elvebakken vgs, 3MKA.

Her kommer jeg til å legge ut skolerelaterte oppgaver, så bare følg med!